Henteplikt fra 2026, Hva betyr det for ny småkraft?

Ny regel om henteplikt for områdekonsesjonærene trer i kraft fra 1.1.2026. Hva er det, hvordan vil det fungere, og hva betyr det for småkraftanlegg? Vi har prøvd å samle noen svar i denne saken.

.

Kortversjonen er at henteplikten for områdekonsesjonæren i 22 kV-nettet betyr at;

1. Tilknytningsprosessen og kapasitetsvurderingen i stor grad blir som før
2. Det blir plikt til å bygge radialen helt fram til kraftverket, (hvis det er samfunnsmessig rasjonelt.)
3. Produsenten betaler anleggsbidrag som før

I mer detalj betyr dette;

---

1. Dagens situasjon (uten henteplikt)

I dag har nettselskapene:

• Tilknytningsplikt for produksjon (energiloven § 3-4a): plikt til å knytte til og om nødvendig planlegge, søke konsesjon og investere i nye nettanlegg, til “mest rasjonelle tilknytningspunkt”.(nve.no)
• Men ingen plikt til å bygge seg helt frem til produsenten slik de har leveringsplikt helt frem til forbruker i fordelingsnettet opp til 22 kV.(nve.no)

Derfor har det vært vanlig at:

• Produsenten selv søker anleggskonsesjon og bygger/evt. eier 22 kV-radialen, eller
• Man avtaler annet opplegg med nettselskapet, men uten noen eksplisitt “henteplikt”.

---

2. Hva betyr henteplikt i praksis

Forslaget til ny regel (nytt 2. ledd i energiloven § 3-4a) sier i praksis:(REN)

Områdekonsesjonær skal på forespørsel bygge nødvendige nettanlegg helt frem til nye produksjonsanlegg som tilknyttes nett med spenning opp til og med 22 kV innenfor sitt område.

Viktige punkter:

• Gjelder bare nye produksjonsanlegg – ikke eksisterende eller anlegg som har startet bygging når loven trer i kraft.(REN)
• Det er en nettplikt, ikke en kjøpsplikt – nettselskapet får ikke plikt til å kjøpe energien, kun til å bygge nettet fram til et hensiktsmessig grensesnitt ved kraftverket.(REN)
• Tilknytnings- og investeringsplikten i første ledd videreføres uendret – henteplikten kommer i tillegg og konkretiserer hvem som bygger radialen opp til 22 kV.(REN)

---

3. Konsekvens for tilknytning til 22 kV distribusjonsnett

Når henteplikten kommer, vil følgende typisk gjelde for et nytt småkraft-/solprosjekt på 22 kV:

3.1 Hvem bygger tilknytningsledningen?

• Områdekonsesjonæren blir hovedregelen: Nettselskapet må, hvis du ber om det, bygge nødvendige nettanlegg helt frem til et “hensiktsmessig grensesnitt” ved produksjonsanlegget (f.eks. inn på nettstasjon/container/bryteranlegg ved kraftverket).(REN)
• Produsenten kan fortsatt selv søke anleggskonsesjon og bygge radialen, men da er det et valg – ikke en nødvendighet.(REN)

I praksis betyr det at 22 kV-radialer som i dag ofte eies av produsent, framover vil bli bygget og eid av områdekonsesjonæren.

3.2 Grensesnitt og eierskille

• Nettselskapet skal bygge til et “hensiktsmessig grensesnitt” – typisk til vegg/innføring/nettstasjon ved produksjonsanlegget, tilsvarende grensesnittet for leveringsplikt på forbrukssida.(REN)
• Interne elektriske anlegg (transformator, bryteanlegg inne i kraftverket, intern kabling mellom generator/transformator osv.) skal fortsatt eies og drives av produsenten.(REN)
• Henteplikten innebærer ikke at nettselskapet må overta eksisterende interne nettanlegg eller radiale 22 kV-anlegg som produsenten allerede eier.(REN)

3.3 Kostnader – blir det “gratis” nett?

• Kostnadene ved å bygge tilknytningsanlegget skal fortsatt dekkes av produsenten gjennom anleggsbidrag og produksjonsrelaterte tariffer etter kontrollforskriften (nå omsetningsforskriften).(REN)
• Forskjellen er primært hvem som bygger og eier nettet, ikke at kostnaden flyttes over på andre.

3.4 Kapasitet, vilkår og mulighet for avslag

• Tilknytningsplikten – og dermed også henteplikten – gjelder bare hvis det er samfunnsmessig rasjonelt. Det er fortsatt adgang til å søke om fritak hvis nettilknytningen gir store kostnader eller negative miljøvirkninger.(REN)
• Nettselskapet kan fortsatt:
  • Tilby tilknytning med vilkår (f.eks. produksjonsbegrensning / curtailment) der det er knapp kapasitet.(nve.no)
  • Kreve at større nettforsterkninger utløses før full tilknytning.

Kø (lang ventetid), kapasitetsutfordringer og vilkår for tilknytning forsvinner ikke med henteplikten – den handler mest om fremføring og eierskap til 22 kV-tilknytningen.

---

4. Hvilke typer anlegg påvirkes mest?

Departementet og REN peker spesielt på:(REN)

• Små vannkraftverk som naturlig knyttes til distribusjonsnett på 22 kV
• Solkraftverk opp til og med 22 kV
• I mindre grad vindkraft, siden de ofte tilknyttes på høyere spenningsnivå.

For disse vil henteplikten:

• Redusere behovet for at produsent selv må inn i nettdrift og søke egen anleggskonsesjon for 22 kV-radial.
• Gjøre det mer standardisert at områdekonsesjonæren planlegger, bygger, eier og drifter radialen.

---

5. Hva betyr dette for deg i praksis (22 kV småkraft/sol)

Når henteplikten er vedtatt og trådt i kraft, kan du i et nytt prosjekt typisk legge til grunn at:

1. Nettselskapet skal bygge radialen på 22 kV hvis du ber om det (og prosjektet er samfunnsmessig rasjonelt).
2. Du betaler fortsatt anleggsbidrag, men slipper normalt å stå som eier/driver av 22 kV-nettet.
3. Du må fortsatt forholde deg til:
   • Kapasitetsvurderinger
   • Eventuell tilknytning med vilkår
   • Plan- og bygningslov for nettanlegget (som områdekonsesjonæren håndterer, men med din medvirkning).(REN)

---

Kort om beregning av anleggsbidrag – La oss ta det steg for steg.

---

1. Hva anleggsbidraget egentlig skal dekke

Anleggsbidrag = din andel av konkrete investeringer i nettet som blir nødvendige for å gi deg tilknytning:

• ny/radial kabel/linje
• ny/oppgradert trafo
• forsterkning av eksisterende nett

Nettselskapet skal ikke “finne på” beløp – de skal beregne ut fra kostnadene som faktisk påløper, og fordele kostnaden på de kundene som bruker det nye anlegget.

---

2. Hvorfor kapasitet påvirker anleggsbidraget

Når du ber om en viss innmatingseffekt (kW/MW):

• jo høyere effekt → jo større lederareal/trafo trengs
• jo høyere effekt → større sjanse for at eksisterende linjer/trafoer må forsterkes eller byttes
• jo høyere effekt → du “tar opp” mer av kapasiteten i anlegget, og kan få større kostnadsandel hvis det må bygges noe.

Derfor vil typisk:

• 1 MW produksjon gi et lavere anleggsbidrag enn 5 MW
• 5 MW gi et lavere anleggsbidrag enn 10 MW
  … dersom all annen geometri og nettløsning er lik.

Men det er noen viktige “knekkpunkter”.

---

3. Knekkpunktene: hvorfor små endringer kan gi store utslag

Det er ofte terskler der én ekstra MW gjør at du plutselig må over på en helt annen løsning:

• Eksempel – trafo
  • Eksisterende trafo tåler kanskje 5 MVA
  • Du ber om 4,5 MW, alt går
  • Du øker til 5,5 MW → trafo må byttes til 8 MVA
    → anleggsbidraget kan hoppe mange hundre tusen/millioner bare pga en liten økning.

Tilsvarende effekt kan også skje for kabeldimensjonering.

Så er det ikke slik at 10 % mer kapasitet alltid gir 10 % høyere anleggsbidrag – det kan gi nesten ingenting ekstra, eller et kjempesprang.

---

4. Flere produsenter på samme nettanlegg

Hvis flere produsenter (eller forbruk + produksjon) deler samme nettanlegg:

• så skal kostnadene fordeles mellom dem, ofte etter nytte/kapasitetsandel
• hvis du øker kapasiteten din, kan din andel av kaka bli større.

Eksempel (helt forenklet):

• Nettanlegg koster 6 mill.
• Produsent A: 2 MW
• Produsent B: 4 MW

Hvis man fordeler etter MW:

• A betaler 2/6 = 1/3 → 2 mill.
• B betaler 4/6 = 2/3 → 4 mill.

Hvis A så øker til 3 MW (3+4=7 MW):

• A: 3/7 av 6 mill ≈ 2,57 mill
• B: 4/7 av 6 mill ≈ 3,43 mill

Her ser du at begge får nytt anleggsbidrag hvis man måtte bygge opp nettanlegget og gjøre en ny fordeling.

Hvordan dette faktisk gjøres varierer litt mellom selskap (innenfor regelverket), men prinsippet er: større kapasitet → større andel.

---

5. Spesielt for produksjon med vilkår (effektbegrensning)

Hvis du aksepterer effektbegrensning/tilknytning med vilkår (f.eks. maks 3 MW selv om installert er 5 MW):

• nettselskapet kan dimensjonere etter 3 MW
• du kan dermed slippe å utløse de store forsterkningene
• anleggsbidraget kan bli betydelig lavere enn om du krevde full 5 MW innmating.

Her er ofte mye å hente ved å “optimalisere” effekt vs. kostnad.

---

6. Kort oppsummert

• Ja, anleggsbidraget blir normalt forskjellig ved ulik tilknytningskapasitet.
• Høyere ønsket effekt → større sjanse for:
  • tykkere kabel / større trafo
  • at eksisterende nett må forsterkes
  • at du får større andel av felleskostnader
• Effekten kommer ofte i knekkpunkter, ikke som en pen, jevn kurve.
• Med vilkår/effektbegrensning kan du noen ganger spare mye i anleggsbidrag.