Småprat om Småkraft med Jan Ove

Sommeren er over og vi er på full fart inn i en travel småkrafthøst. På den veien har vi tatt en prat med Jan Ove Øksendal, senior prosjektutvikler og den hos oss med flest år i småkraftverden.

Jan Ove fikk et par spørsmål om hans egen vei inn i bransjen, bransjeendringer og fremtidsutsikter.

Hvordan havnet du i småkraftbransjen?

Som ansatt i daværende Rogalandsforskning laget jeg i 2005 en utredning om småkraftens muligheter etter at ny energilov var innført på 1990-tallet. Det førte til at selskapet Sirdalskraft AS ble stiftet på Tonstad i Sirdal. Etter hvert ble jeg ansatt som daglig leder i det selskapet. Sirdalskraft var forløperen til Småkraftkonsult AS, og navneendringen skjedde fordi mange trodde vi drev med strømsalg!

Hvilke endringer i bransjen har du opplevd gjennom disse årene?

Forretningsidéen, eller skal vi si visjonen, var opprinnelig at vi skulle hjelpe grunneiere med å bygge kraftverk på egen grunn. Det viste seg likevel ganske snart at dette ikke var så lett, fordi banker og andre finansieringskilder var svært skeptiske og redde for å ta risikoen med å låne ut penger til grunneiere som ville bygge kraftverk. Det førte til at profesjonelle utbyggere kom på banen. Det har egentlig fungert veldig godt, i de fleste tilfellene. En annen stor endring er søknadsprosessen mot myndighetene, som er blitt stadig mer komplisert og krevende. Tidlig på 2000-tallet var det ikke så mange A-4 sidene som gikk med for å skrive en konsesjonssøknad, og hovedfokuset i søknaden var på tekniske beskrivelser. Til og med malingstykkelse og kulør på turbin.  Nå er fokuset som kjent på konsekvensene av tiltaket, på natur, miljø og omgivelser. Det er vi selvfølgelig alle tjent med. Likevel er det flere av oss nå som mener at de aller siste og nyeste kravene til konsesjonssøknader neppe vil føre til bedre søknader, kun høyere kostnader.

Hva er det mest spennende prosjektet du har vært involvert i?

Det var et vanskelig spørsmål! Jeg synes egentlig alle prosjekter er spennende. Det finnes ikke 2 like bekker i dette landet, alle er forskjellige. Utfordringene blir dermed også forskjellige. Skulle jeg likevel trekke fram et enkeltprosjekt, så må det bli Ullestad kraftverk i Årdal i Ryfylke. Ikke kun fordi det var et ganske stort prosjekt, 33 GWh, men også fordi det inneholdt nær sagt alle aspekter av utfordringer på veien. Jeg var selv på forskjellige måter involvert i Ullestad fra 2006 og helt frem til det ble idriftsatt i 2016. Vi lærte en masse i dette arbeidet, ikke minst i samarbeidet med dyktige og utholdende grunneiere. Så må det nevnes at vi for tiden er involvert i prosjekter som skal muliggjøre ny laksevandring og reproduksjon, i vassdrag hvor det samtidig skal bygges småkraftverk og produseres strøm.  En stor utfordring og fantastisk interessant!

Hva mener du er de største mulighetene for småkraft fremover?

Småkraft har et stort fortrinn når det gjelder å kunne tilpasse kraftverket til naturen og omgivelsene rundt.  Miljødesign er et stikkord her. Jeg er overbevist om at kravene om slik tilpasning bare vil øke i tiden fremover. Det finnes f.eks. mange avslåtte konsesjonssøknader som med god kunnskap om natur og miljø likevel kan tilpasses og gi akseptabel kraftproduksjon og prosjektøkonomi. Det vil selvfølgelig kreve mye raushet og oppfinnsomhet fra den som planlegger og bygger. Småkraftbransjen har fått ufortjent mye negativ medieomtale i det siste, fra miljøer som ikke har utvist den helt store kunnskapen om det de graver fram og skriver om. En samlet bransje må utnytte alle muligheter til å markedsføre småkraftens unike fortrinn, også overfor myndighetene.

Styrking av lokalsamfunn har alltid vært til småkraftens fordel. Denne fordelen vil bestå, spesielt i en verden der beredskap og energisikkerhet er mer relevant enn noen gang. Desentralisert energiproduksjon kan i en potensiell krisesituasjon være essensielt for å holde samfunnet gående.